Verdensdeler

Sverige:
Mine foreldre pleide å dra til Sverige ca. hvert fjerde år. Jeg elska bølgebassenget i Skjelefteå. Men det var lenge å vente en halvtime mellom hver gang de skylla over meg!
Stockholm er en by som gir meg gode vibber og trivsel i hvert åndedrag.

Finland:
Mine foreldre pleide å være glad i å bare kjøre fort, fort gjennom dette landet, helt til min søster flytta til Båtsfjord og vi fant ut at det var billigere å handle på polet i Njorgam.

Danmark:
Som 15årig tiendeklassing var det utrolig gøy å dra på klassetur til Köbenhavn, drikke sprit og bowle, selv om mamma var med på turen.
Det er noe magisk med førjul i tivoli, særlig når man har en hånd å holde i.

Portugal:
Å ta en tolvåring med på Sydentur når det å kle av seg er det siste man vil, er kanskje ikke noe sjakktrekk. Men jeg ble venner med bartenderne og endte med å drikke så mye brus at jeg trodde jeg skulle dø av tissetrengthet på turen til flyplassen.

Polen:
Jeg trodde Polen skulle være grått og kjedelig, men det viste seg å bli et av de mest fargerike og spennende landene jeg har vært i!

Tyskland:
Krigshistorie på så nært hold at hårene reiste seg i nakken. Og alt for høyt pengeforbruk i Berlin.

Belgia:
Brüssel, byen man jobber i, eller bare knytter nærmere kontakt med mennesker som skulle komme til å bety utrolig mye.

Nederland:
Hvor horene står i utstillingsvinduer, hasjen fås kjøpt på kafè og du får tilbud av suspekt karakter uansett hvor du beveger deg. Er det rart man vil tilbake!

Hellas: 
Vi dro til Hellas på tur med folkehøyskolen, og selv om jeg følte at jeg hadde vandret gjennom oldtidens ruiner i et tidligere liv, har jeg en tendens til å glemme at jeg har vært der.

Spania:
I'm leaving! Where you gonna go? Barcelona! Sol, shopping og storby! Jeg vil bo her, jeg vil leve her, jeg vil sløve her og være meg her!

Slovenia:
Romjul og noe eksotisk som ikke var så nytt, likevel. Globalt vennskap som styrker sine bånd under lysene, i snøen, på dansegulvet.

Italia:

Å være til rett sted til rett tid kan gi deg magi - og Venezia er magisk!

England:
Kjæresten tok meg med til London for å få oppleve en storby med en ny verden rundt hvert gatehjørne. Vårfølelse og varme og kaffe!

Kroatia:
Dubrovnik var å tro at noe er oppskrytt til jeg oppdaga at det ikke var det. Herlig chill høstferie!

Bosnia-Hercegovina: 
En tolk som snakka en engelsk bare vi som ikke snakka engelsk forsto, og et land som er svært preget av en 20 år gammel krig. Kristendom og islam på hver sin side av elva. Og en vannpistol til å skremme vekk kattene.

Frankrike: 
Paris er Moulin Rouges champagnebobler ispedd croissanter og bagetter og brie, pyntet med solnedganger og landsbyer inni storbyen. Det hele drysset med kjærlighet og pakket inn i fransk grandiositet. Og et par solbriller jeg aldri får igjen..

Tunisia:
Tunisia er varme og avslapping, og 25 herlige Borgere som blir sommerbrune - eller griserød. Skrubbsår på knærne, animatører og kameler i ørkenen.


USA:
Jeg tok med flybillettene på skolen for å skryte den dagen jeg hadde fått tur til New Orleans i gave fra søstern min som sikkert bare ikke hadde noen andre å reise med, men jeg var ti og overlykkelig. Det var litt skummelt å skulle fly for første gang, for om jeg ble redd, ville det være kjipt å måtte sitte der hele veien over Atlanteren. Men det gikk bra.
New York dro jeg til nesten helt på egenhånd, og forelsket meg totalt.

Peru:
Så vakkert! Så fantastisk! Så variert! Ørken, hav, høyfjell og regnskog!

Bolivia:
Jeg vil ha en sør-amerikansk unge! Som smiler slik som ungene på Alalay gjør, og det kun fordi vi var der! Hjertet mitt vokste litt for å få plass til alle de små individene som var større enn alle.

Mexico:
17. mai er noe litt annet når man har folkehøgskolejenter på jorden rundt-tur, sol og strender, golfbiler og Gaffateip!
Livet burde ikke være noe annet enn gode venner og hengekøye mellom palmene på stranda!

Belize:
Barføtt frihet og gjestfrihet, karibisk varme på flere måter. Mens tropiske stormer herjer sitter vi inne og ser på The Real L Word. Hummerfestivalen byr på hummerjenter av flere slag.

Guatemala: 
Når man har fem dager å oppleve Guatemala på kan man bare drite i å sove. Så jeg starta drømmereisen med å busse meg gjennom nettene til mayaruiner gjemt i skogene, til møter med latinamerikanske menn og med å være fyllesyk på Walmart. Gracias, Karen!

El Salvador: 
Jeg kjørte igjennom El Salvador på vei til Nicaragua. Det var mørkt stort sett hele tiden, og jeg for feig og forsiktig til å gjøre mer enn å sove i San Salvador.

Costa Rica: 
Costa Rica var ferie etter studieinnsatsen, det var de første smakebitene på å reise alene, det var å se en jaguar løpe over rett foran deg, hot springs og kalde netter, og egentlig uten å helt imponere.

Panama: 
Panama er en amerikaner med en seilbåt og en livfilosofi jeg også drømmer om å leve etter. Det er også delfiner og tropisk regn og snorkling, og å egentlig ha det veldig bra!

Colombia: 
Jeg endte opp i Colombia ganske tilfeldig, og surret rundt i Bogota med en gjeng med bra folk som jeg senere dro litt lenger ut på landet med, og som lærte meg noe om stolthet og storhet, og å håpe på noe bedre for fremtiden.

Argentina: 
Jeg kjørte rundt i Buenos Aires som eksosrypa til en kompis, og stortrivdes med det. Å befinne seg på Plaza de Mayo 25. mai var gøy, og å vandre rundt i fjellene i Cordoba var en herlig opplevelse. Det, og den argentinske siden av Foz de Iguazu er sånne ting som virkelig får deg til å kjenne på at du lever!

Uruguay: 
En helg var nok til å skjønne at Montevideo er en storby som er kraftig oversett i det gode selskap, med en urivalisert strandlinje og en koselig atmosfære. Sol, sykling, politiske diskusjoner og en softis - man kan vel ikke be om mer?

Paraguay: 
Fikk kun en halv dag i Paraguay, men rakk å tenke at menneskehetens såkalte framskritt egentlig er en tilbakegang. Og å få det kuleste stempelet i passet!

Brasil: 
Iguazufallene var definitivt turens høydepunkt! Ellers var Brasil litt både og for min del. Ukjente byer ble topp på grunn av folkene, og Rio de Janeiro ble en nedtur, av samme grunn. Men jeg vil gjerne tilbake, fordi jeg fortsatt tror at Brasil kan være så mye bedre.

Ecuador:
Landet som bokstavelig talt tok pusten fra meg - flyvende, surfende, i høyden på Chimborazo og i nærkontakt med alt fra hvaler til ulver. Absolutt et høydepunkt, og særlig kjekt å møte igjen folk jeg hadde blitt kjent med på turen.

Nicaragua: 
Nicaragua, te amo!

Cuba:
"It's different. It's Cuba!" - cubansk hestetaxisjåfør